40 år med nordiske konferanser i rettsinformatikk

Det er referater fra mange av disse konferansene i de nordiske årbøkene i rettsinformatikk. Men det er ikke referater fra alle, og noen er ganske ufullstendige. Noen konferanser er dokumentert på andre måter. Jeg har i stor grad basert meg på disse. Men jeg har også måttet supplere med min hukommelse, med de feilkilder det innebærer. Jeg har deltatt på de fleste, men ikke alle konferansene. Det gir meg en oversikt, men gjør samtidig at det kan være litt vanskeligere å holde dem fra hverandre, og å tidfeste dem. Jeg har fått noen korreksjoner etter det jeg presenterte, fra personer som kunne fortelle at «jeg deltok på min første konferanse mens jeg var vit.ass. i xxxx, og den ble holdt i xxxx.» Det er ganske sikkert flere tilfeller hvor mine minner er mer enn bare litt uklare.

Det startet i Mariefred utenfor Stockholm 5.–6. oktober 1984. PeterSeipel tok initiativet. Om det var et møte eller en konferanse, blir et definisjonsspørsmål. Det var en liten gruppe, spesielt inviterte deltakere, og jeg var ikke blant de som deltok. I referatet i Nordisk årbok i rettsinformatikk 1985, står det:

«Konferensens syfte var bl a att informera ansvariga inom utbildingsorgan om ämnet rättsinformatik och utbildingsbehov. Konferensen behandlade bl a gränsdragningsproblemen king rättsinformatiken som ämne.»

1984 var på så mange måter et viktig år. George Orwell hadde gjort året til et viktig år når det gjaldt spørsmål om overvåking osv. Men det var også året for den første nordiske konferansen om rettsinformatikk, den første nordiske årboken i rettsinformatikk ble utgitt dette året, og det var året da det første nummeret av Lov & Data ble utgitt.

Vi fulgte opp med en konferanse i Oslo i 1985, som, om min korrigerte hukommelse nå stemmer, ble holdt i IRIs lokaler i Niels Jules gt. Det var et vanlig konferanseformat med faglige presentasjoner, og i tillegg ble det holdt et møte om undervisning i faget.

Det var på denne tiden tatt initiativer til å arbeide med IT-rett ved Universitetet i Århus, og det ble invitert til en konferanse i Århus i 1986. Temaene for denne konferansen var

• Rettslig regulering av telekommunikasjon

• Automatisering av offentlig forvaltning

• Opphavrett og informasjonsteknologi.

Innleggene fra konferansen er utgitt i Strange Beck and Ole Bruun Nielsen (red): Ret og informationsteknologi. Aarhus 1987.

I 1987 ble det invitert til en konferanse på Hanaholmen i Esbo i Finland.

I 1988 var vi tilbake i Sverige, da IRI Stockholm inviterte til en konferanse på Hässelnby Slott utenfor Stockholm. Sirkelen var nå sluttet, og tradisjonen etablert. I 1989 var det igjen konferanse i Oslo, denne gangen på Det norske videnskapsakademi. Det ble da også holdt en egen studentkonferanse på jusstudentenes hytte, «Hoppeseter», utenfor Oslo.

[1984] var også året for den første nordiske konferansen om rettsinformatikk, den første nordiske årboken i rettsinformatikk ble utgitt dette året, og det var året da det første nummeret av Lov & Data ble utgitt.

Danmark fulgte opp med en konferanse i Køge utenfor København i 1990, og i 1991 var vi igjen i Finland. Konferansene i Finland har noen ganger vært holdt i Helsinki og noen ganger i Rovaniemi. Og den har en gang vært holdt på Åland. I de senere årene har det vært Universitetet i Rovaniemi som har organisert disse konferansene. Jeg har ikke oversikt over når den ble arrangert hvor i Finland.

I 1992 ble konferansen arrangert i Stockholm, og temaet var Software procurement. Det var den første konferansen hvor jeg ikke deltok, bortsett fra den første i Mariefred. Det var den første konferansen som ble holdt på engelsk.

I 1993 var vi igjen i Norge. Konferansen ble arrangert av IRI i Oslo, men ble holdt på Lillehammer, året før OL I tillegg til det som har blitt nevnt har konferansen i Norge en gang vært arrangert på Solstrand utenfor Bergen, det må ha vært i 1997. Den har vært arrangert i Lund i Sverige, og i Odense i Danmark.

Tradisjonen var nå godt etablert, og den ble organisert etter tur i fire av de nordiske landene. Island ble aldri med i dette. Det har vært deltakere fra Island, men konferansen har aldri vært arrangert i Island. Om min hukommelse stemmer, var det et år det ikke ble arrangert en nordisk konferanse, uten at jeg husker hvilket år.

Under covid-pandemien ble det arrangert to digitale konferanser. En var organisert av IRI Stockholm i 2020, og en av SERI i Oslo i 2021. Det var viktig å holde tradisjonen. Men noe av formålet med slike konferanser blir borte når man ikke lenger møters fysisk. I 2022 var det igjen mulig å møtes, og konferansen ble holdt i København, organisert av Københavns universitet.

En workshop hvor doktorander presenterer sine prosjekter har nå blitt en del av konferansene, uten at jeg husker når dette begynte. Jeg har klare minner og bilder fra en slik workshop i København i 2014, men jeg husker ikke om det var den første med en slik workshop. Det er viktig at doktorander får en slik mulighet til å presentere sine prosjekter, og det er verdifullt å få et innblikk i hvilke prosjekter man arbeider med andre steder. Kretsen har blitt utvidet ved at det nå arbeides med teknologirelaterte spørsmål ved mange læresteder. I de første tiårene var det for få doktorgradsprosjekter til at de kunne forsvare en egen workshop i tilknytning til konferansene. Til illustrasjon nevner jeg at Jon Bing var den første i Norge som tok doktorgrad innenfor denne fagkretsen i 1982, jeg var den andre i 1993. Det var ikke flere i de andre nordiske landene. Doktorgradsprosjekter ble presentert på konferansene, men da som konferansepresentasjoner med utgangspunkt i et pågående doktorgradsarbeid.

Det har ikke vært noen formell organisasjon bak disse konferansene. Det har blitt etablert en tradisjon hvor en representant for det landet som er det neste i rekken, under middagen på årets konferanse inviterer til en konferanse det følgende år.

I Sverige og Norge har universitetsinstitutter stått for arrangementene. IRI i Stockholm er verdens eldste eksisterende universitetsinstitusjon innen dette feltet. Det ble startet i 1968. Oslo er nummer to, og virksomheten her startet i 1970. Er det noe de fleste vet, så er det at vi nordmenn hater å bli slått av svenskene. Men vi er gode venner og har alltid hatt et godt samarbeid.

I Danmark og Finland har det ikke vært tilsvarende universitetsinstitutter. Det har vært arbeidet med teknologirelaterte rettsspørsmål ved flere universiteter, uten noen egen, formell overbygning. Der har foreningene for jus og EDB hatt en mer aktiv rolle i å organisere konferansene, sammen med ulike universitetsmiljøer.

Går vi tilbake til begynnelsen var vi få som arbeidet innenfor dette området, og vi var på utsiden av de etablerte juridiske fagmiljøene. Det var viktig å søke sammen med likesinnede i de andre nordiske landene.

Nå gjennomsyrer informasjonsteknologien og digitaliseringen hele samfunnet, og det er få, om noen rettsområder hvor man ikke må forholde seg til informasjonsteknologi. Teknologien er ikke lenger det sammenbindende elementet som det en gang var. Personer som Peter Seipel og Jon Bing var så sentrale i fagets historie og utvikling, og for dem var det mulig i alle fall å ha en oversikt over hvordan faget utviklet seg i mange retninger. For oss som har kommet til siden, er det ikke mulig å ha den samme oversikten. Noen har forsøkt, uten egentlig å lykkes.

Mange teknologirelaterte problemstillinger knyttet til andre juridiske disipliner har først blitt tatt opp under paraplyen «rettsinformatikk». Bruk av informasjonsteknologi i juridisk virksomhet er noe man hele tiden har arbeidet med. Rettslige informasjonssystemer sto lenge sentralt. I dag videreføres dette av virksomheter som ikke er direkte knyttet til de akademiske miljøene, som Lovdata og Rettsdata. Men Lovdata er et barn av virksomheten ved IRI i Oslo. Kunstig intelligens er noe man i større eller mindre grad har arbeidet med i alle fall så lenge jeg har hatt noen kontakt med miljøet, og det har blusset opp igjen i de senere årene.

Personvern er et sektorovergripende problemkompleks som har hatt og har sitt ankerfeste i de rettsinformatiske miljøene. Innenfor mange områder ser vi at de teknologirelaterte rettsspørsmålene har blitt «business as usual». Elektronisk handel var i en periode et spørsmål som mange var opptatt av, særlig på 1990-tallet. I dag skjer det meste av handelen elektronisk. Men kan ikke arbeide med juridiske spørsmål knyttet til handel og annen kommersiell virksomhet, uten å forholde seg til informasjonsteknologien. Men teknologien har ikke en like sentral plass som da det ble behandlet under overskriften «Elektronisk handel».

Opphavsrett og informasjonsteknologi er et tema som har gått igjen på flere av de nordiske konferansene. Opphavsretten er et barn av informasjonsteknologien. Den har gjennom hele fagets historie blitt utfordret av og har utviklet seg i møte med den informasjonsteknologiske utviklingen, fra Gutenberg til kunstig intelligens. Man kan ikke lenger arbeide med opphavsrett uten å forholde seg til dagens informasjonsteknologi.

Moderne masseforvaltning er gjennomdigitalisert. Man kan ikke lenger arbeide seriøst med forvaltningen og forvaltningsretten, uten å forholde seg til denne digitaliseringen. Listen kunne ha vært gjort mye lenger.

I løpet av årene har konferansene i praksis blitt mer nasjonale og mindre nordiske. Det er mange som nå arbeider med rettslige spørsmål relatert til informasjonsteknologi, med ulike faglige utgangspunkt og avgrensninger. Det arrangeres mange nasjonale konferanser og kurs. I Norge har vi blant annet den årlige Personvernkonferansen, som arrangeres den første fredagen i desember. Og vi har Forum rettsinformatikk. Det er flere. Dette dekker langt på vei praktikernes behov for faglig påfyll og oppdatering. Det arrangeres også andre nordiske og internasjonale konferanser om det vi kan velge å kalle delområder, eller områder som overlapper med andre rettsområder.

På en måte er vi på vei tilbake mot der det startet: Som en nordisk, akademisk nettverkskonferanse. Som nevnt arbeides det nå med spørsmål innenfor dette emnet ved mange institusjoner, og det er mange interessante doktorgradsprosjekter. Så om den nordiske konferansene i mindre grad dekker et behov for praktiserende jurister, har det blitt et desto større behov for å ta vare på et nordisk, akademisk nettverk.

På en måte er vi på vei tilbake mot der det startet: Som en nordisk, akademisk nettverkskonferanse.

De første årene ble innleggene holdt på et slags skandinavisk, slik at i alle fall vi fra Danmark, Sverige og Norge kunne holde våre innlegg på våre egne språk. For deltakere fra Finland kunne språket være en utfordring. Stadig flere innlegg ble holdt på engelsk, og de senere konferansene har vært rent engelskspårkligen.

Under middagen på den nordiske konferansen i Oslo 2025, ble det invitert til en ny nordisk konferanse i Odense i 2026, uten at det ble annonsert noen dato. De baltiske landene ønsker å bli inkludert i det nordiske nettverket, og det ble fra TalTech i Tallin (Estland) fremsatt et ønske om å arrangere konferansen i 2027.